Astrid Melands innlegg i Dagbladet om Unn Røynelands språkforskning på ungdom i Røros og Tynset viser oss hvordan folk endrer personlighet ved språkbruk. Røyneland mener at hovedsaklig kan man dele opp ungdom i 4 identitetsgrupper:1. Rånerne (Tynset), eller busen (det lokale ordet for råner på Røros) er de mest tradisjonsorienterte. De er også de mest positive til dialekt. Rånerne er mer opptatt av lokal natur og kultur, vil gjerne bli boende i bygda og snakker det som blir sett på som den tradisjonelle dialekten.
2. Kultur- og samfunnsinteresserte ungdom kombinerer, de er både lokalt og urbant orientert. De vil gjerne holde på den opprinnelige dialekten, men de holder ikke så godt på den som de kanskje tror.
3. Idrettsgjengen er mobil og urban orientert. Men de er også lokale gjennom idretten de deltar i.
4. Sossen og skaterne skal vekk fortest mulig, er mest negativt innstilt til hjemstedet og opptatt av urbane trender. De snakker mest avslepent i forhold til den opprinnelige dialekten.
Videre blir det fortalt at mange små dialekter blir slukt opp av dialekter fra storbyene, og forsvinner ut av samfunnet. Men dersom man har et personlig forhold til dialekta, og den gir deg noe, er man mye flinkere til å ta vare på den. Ta for eksempel Voss, denne dialekta er noe eget som folk legger merke til, på denne måten viser Voss seg bedre fram på kartet og sørger for mer turisme. På denne måten gir dialekta dem noe samtidig som de blir stolte av dialekta og tar vare på den. Det samme gjelder med Røros, dette er en spesiell dialekt og folk som besøker stedet forventer seg den.
Men når det gjelder Tynset dialekten er den i stor forandring, her legger man mer over til Oslo dialekta og det er nesten bare de eldste som taler det opprinnelige språket. Grunnen til forskjellen mellom de to språkene her mener Røyneland er at Røros har en mer positiv identitetsfølelse.
Skal man trekke paraleller fra dette her på jæren kan man først og fremst si at områder rundt Stavanger/Sandnes blir mer og mer påvirket av dialektene som blir snakker her. Fra min erfaring mener jeg dette gjelder fra mortavika i nord til Bryne i sør. Grunnen til jeg tror at det er slik som dette er at, i disse områdene reiser folk inn til storbyene for å jobbe, og gå på skole. Dermed tar de med seg flere og flere uttyrkk inn i sitt eget språk for å gjøre seg bedre forstått. Når man kommer mer sør for Bryne, finner man at folket er mye bedre til å ta vare på dialekta (Rånerne). Grunnen til dette tror jeg ligger i at i disse områdene finner man flere som er bønder og holder seg i området, og dermed ikke blir påvirket gjennom utdanning og arbeidsliv på samme måte.
Når det gjelder ungdom føler jeg selv at mye stemmer med de 4 identitetsgruppene som Røyneland kom med. Selv snakker jeg anderledes på skolen en det jeg gjør hjemme med andre. Her på skolen har jeg lært meg noen jærske uttrykk som jeg bruker, dette betyr at jeg har gått litt andre veien. Så man finner faktisk eksempler på dette også. Men her i distriktet ville jeg kanskje tatt med enda en gruppe: Invandrergruppen. Folk som ikke er invandrere legger faktisk om dialekta dersom de skal "henge" utlendinger. Men alt i alt mener jeg at mye er likt her som i Tynset og Røros.
