Norsk litteratur i dag. Noen tendenser

Stikkord fra tekst:

Jostein Gaarder i 1991 utga boka Sofies verden
utkommet på 44 språk og har solgt i mer enn 15 millioner eksemplarer
yngre og nyere forfattere er etterspurte
norske litteraturen er på vei mot noe
biografier
nyeste litteraturen får mye oppmerksomhet, både i medier og blant publikum.
skarpt brudd i den norske litteraturen mellom den «dogmatiske», «politiske» og «radikale» 1970-tallslitteraturen og den adskillig mer varierte, men også mindre markerte 1980-tallslitteraturen.
jakt etter «saker», begreper eller momenter som de kan bruke til å skille en tid fra en annen
«militante» 1970-årene
nittiårene har ingen
Gamle mestere, som Olav H. Hauge (d. 1994) gjorde det med nye Dikt i samling.
På 90-tallet er han en sentral figur i norsk samtidslyrikk og en benådet formidler av andres tekster og tanker.
I 1993 debuterte den helt unge Bertrand Besigye med samlingen Og du dør så langsomt at du tror du lever
1970-årene var ingen enhetlig periode, like lite som 1980-årene var det.
70-årene moderne, psykologiske romaner
Cecilie Løveid er en av meget få norske forfattere som har valgt skuespillformen.
Kjartan Fløgstad debuterte som lyriker i 1960-årene og skrev meget samfunnskritisk i 1970-årene, men var aldri sosialrealist
En rekke av de mest aktive 70-tallsforfatterne skrev sine beste bøker på 80-tallet og 90-tallet.
Dag Solstad var en omstridt og anerkjent 70-tallsforfatter. Han var også en av de mest omdiskuterte 80-tallsforfatterne.
Fra 1980-årene av har svært mange yngre forfattere prøvd seg innenfor en tillempet krim-sjanger
Jon Michelet introdusert midt i 1970-årene den urbane, politiske krim-romanen på norsk.
Den første kvinnen som blandet seg i dette selskapet var Kim Småge
norske krimromaner kan leses som «moderne heimstaddiktning»
I 1990-årene så langt virker det som denne trenden forsterkes: krimsjangeren får enda mer oppmerksomhet
To trekk ved den norske litteraturen de siste ti årene er påfallende: For det første har den fantasibaserte fortellingen fått rommeligere kår og flere bidragsytere, og for det andre er langt flere forfattere det vi kan kalle «språkbevisste».
Jan Kjærstad er en av Norges viktigste forfattere
På den andre siden er det flere etablerte forfatterne som i løpet av 80-årene har beveget seg fra det mer eksperimentelle til det bredt episke, med stor suksess.
70-tallet hadde sitt kvinneår og sin høyrøstede og agitasjonsvennlige kvinnekamp, og en rekke kvinnelige forfattere som skrev seg inn i litteraturhistorien. Men paradoksalt nok er 90-tallet blitt et litterært tiår der kvinnene er langt mere synlige.
Like før slutten av 90-årene er en ny generasjonsstemme i ferd med å komme til orde i prosalitteraturen, representert for eksempel med Erlend Loe.
En fruktbar brytning i den norske litteraturen kommer til å gå mellom disse to nivåene: En form for kreativ orden («realisme») og en form for kreativt kaos («fantasi»)

«Råneren» snakker dialekt og «sossen» knoter

Astrid Melands innlegg i Dagbladet om Unn Røynelands språkforskning på ungdom i Røros og Tynset viser oss hvordan folk endrer personlighet ved språkbruk. Røyneland mener at hovedsaklig kan man dele opp ungdom i 4 identitetsgrupper:

1. Rånerne (Tynset), eller busen (det lokale ordet for råner på Røros) er de mest tradisjonsorienterte. De er også de mest positive til dialekt. Rånerne er mer opptatt av lokal natur og kultur, vil gjerne bli boende i bygda og snakker det som blir sett på som den tradisjonelle dialekten.

2. Kultur- og samfunnsinteresserte ungdom kombinerer, de er både lokalt og urbant orientert. De vil gjerne holde på den opprinnelige dialekten, men de holder ikke så godt på den som de kanskje tror.

3. Idrettsgjengen er mobil og urban orientert. Men de er også lokale gjennom idretten de deltar i.

4. Sossen og skaterne skal vekk fortest mulig, er mest negativt innstilt til hjemstedet og opptatt av urbane trender. De snakker mest avslepent i forhold til den opprinnelige dialekten.

Videre blir det fortalt at mange små dialekter blir slukt opp av dialekter fra storbyene, og forsvinner ut av samfunnet. Men dersom man har et personlig forhold til dialekta, og den gir deg noe, er man mye flinkere til å ta vare på den. Ta for eksempel Voss, denne dialekta er noe eget som folk legger merke til, på denne måten viser Voss seg bedre fram på kartet og sørger for mer turisme. På denne måten gir dialekta dem noe samtidig som de blir stolte av dialekta og tar vare på den. Det samme gjelder med Røros, dette er en spesiell dialekt og folk som besøker stedet forventer seg den.

Men når det gjelder Tynset dialekten er den i stor forandring, her legger man mer over til Oslo dialekta og det er nesten bare de eldste som taler det opprinnelige språket. Grunnen til forskjellen mellom de to språkene her mener Røyneland er at Røros har en mer positiv identitetsfølelse.

Skal man trekke paraleller fra dette her på jæren kan man først og fremst si at områder rundt Stavanger/Sandnes blir mer og mer påvirket av dialektene som blir snakker her. Fra min erfaring mener jeg dette gjelder fra mortavika i nord til Bryne i sør. Grunnen til jeg tror at det er slik som dette er at, i disse områdene reiser folk inn til storbyene for å jobbe, og gå på skole. Dermed tar de med seg flere og flere uttyrkk inn i sitt eget språk for å gjøre seg bedre forstått. Når man kommer mer sør for Bryne, finner man at folket er mye bedre til å ta vare på dialekta (Rånerne). Grunnen til dette tror jeg ligger i at i disse områdene finner man flere som er bønder og holder seg i området, og dermed ikke blir påvirket gjennom utdanning og arbeidsliv på samme måte.

Når det gjelder ungdom føler jeg selv at mye stemmer med de 4 identitetsgruppene som Røyneland kom med. Selv snakker jeg anderledes på skolen en det jeg gjør hjemme med andre. Her på skolen har jeg lært meg noen jærske uttrykk som jeg bruker, dette betyr at jeg har gått litt andre veien. Så man finner faktisk eksempler på dette også. Men her i distriktet ville jeg kanskje tatt med enda en gruppe: Invandrergruppen. Folk som ikke er invandrere legger faktisk om dialekta dersom de skal "henge" utlendinger. Men alt i alt mener jeg at mye er likt her som i Tynset og Røros.

Fordypningsoppgave

Gruppe: Daniel, Sverre, Lars og Magnus
Oppgave: Trailer til bok. Vis skal lage trailer, framføre sjangeren trailer, storyboard og manus til filmen. I tillegg skal vi si litt om boka i grove trekk.
Bok: Snømannen av Jo Nesbø

Tirsdag 03.02:
I dag har vi funnet redigeringsprogram (Pinnacle Studio). Storyboard program (Toon Boom Storyboard) og sett på trailere for ideer og kjennetegn ved sjangeren.

Tirsdag 10.02
I dag har jeg lest ferdig boka og skrevet ned på papir de scenene i boka som jeg sunes passer best inn i traileren. Alle i gruppa skulle gjøre dette individuelt til i morgen slik at vi kan sammenligne og diskutere hvilke scener vi skal bruke, og dermed ta dette med videre til et storyboard.

Onsdag 11.02
Idag lagde vi storyboardet nesten ferdig. Har de fleste scene vi vil ha med nå. Det neste blir å joibbe med manus

Torsdag 12.02
Idag lagde vi manus til noen scener og begynte litt å filme de vi hadde manus til siden det var snø ute og det meste av boka foregår i vinterhalvåret med snø.

Tirsdag 17.02
Idag fortsatte vi og filme, manuset er ferdig så vi brukte tida godt til å filme en del og redigere det vi hadde lagd

Onsdag 18.02
Idag måtte vi også filme vi ble ikke helt ferdige og vi har igjen å lage framføringen. Så i løpet av vinterferien skal vi lage ferdig det lille vi har igjen av filmen og framføringen.

Mandag 03.03
Vi er helt ferdige og klare til i morgen. Håper framføringen blir bra.
Her er kilde liste:

http://en.wikipedia.org/wiki/Trailer_(film) (26.02.09)

http://movies.nytimes.com/movie/35306/The-Night-of-the-Iguana/trailers (02.03.09)

http://www.youtube.com/watch?v=UM5yepZ21pI(02.03.09)

http://www.youtube.com/watch?v=n1ZVImkf_TQ(02.03.09)

http://www.youtube.com/watch?v=ZPBvFXf9Q2U(03.03.09)

http://www.straightdope.com/columns/read/2270/why-are-they-called-trailers-if-theyre-shown-em-before-em-the-movie (01.03.09)

http://www.canmag.com/nw/10721-regal-ok-restricted-red-band-trailers (01.03.09)

Snømannen av Jo Nesbø Aschehoug 2008

Tatt av Kvinnen (Introen i boka vs. filmen)

Dersom man skal sammenligne det man ser i introen i filmen med det som faktisk står i boka finner man noen endel likheter, men også en del ting som mangler. Helt i begynnelsen i begge introene hører man tankene til hovedpersonen og innholdet er det samme i begge deler. Videre er det også det samme når kvinnen sitter i stolen ved sida av senga til hovedpersonen og forteller om noen tanker hun har. mannen sitter bare og hører på intil hun forteller at hun og faren ikke har så godt forhold. Da klarer plutselig hovedpersonen å melde seg inn og bry seg om livet hennes. Han sier: "Jeg synes du burde kontakte ham tvert, jo absolutt, kanskje allerede neste dag. Hva er det du venter på". Her sies det samme i begge mediene, men jeg synes måten det kommer fram på i filmen gir et bedre inntrykk, enn det gjør i boka. Videre gjør filmen et lite hopp, og hopper over en del hvor hovedpersonen snakker i telefonen med Slind-Hanssen, og en del hvor han forteller om at kvinnern (Marianne) fortsetter å komme. Men nå gjør filmen en liten vri, for det som skjer nå er at de går på kino, og i boka virker det som en avtale. I filmen får hovedpersonen vite at de skal der som en overraskelse. Etter at kinoen er ferdig diskuterer de to deres ulike synspunker på hvordan kinoen endte på en kafee (boka), mens i filmen diskuteres dette på veien hjem. Nå treffes de to videre jevnt og trytt, og Marianne ringer ham og de har samtaler. Dette hoppes over i filmen hvor det neste som skjer etter kinoen er at hovedpersonen går i svømmehallen.

Tidslinje (Norsk litteraturhistorie)

Byen

Nobeltalen til Al Gore

Al Gore's disposisjon i talen er lagt opp slik at det har en litt kort innledning hvor han takker for prisen på en høflig måte og forteller kort hva arbeidet hans har gått ut på. Videre har han en ganske grei hoveddel hvor han forteller om hva som skjer med jorda, hvordan den globale oppvarmingen påvirker jordkloden vår, og hvordan verden kommer til å se ut dersom vi fortsetter slik som vi gjør nå. Deretter avslutter han med en lang avslutning hvor han forklarer hvordan vi mennesker kan takle denne klimakrisen, hvordan vi kan hindre at disse klimakatastofene ikke blir så brutale og dermed mindre merkbare. Jeg føler selv at nesten halve talen er en avslutning om hvor han forklarer nettopp dette, mens hoveddelen er liten, dette er sansynligvis fordi personen som har brakt ham opp foran forsamlingen har presantert ham allerede og dermed trenger han ikke å gjenta det alle har hørt fra før av.




Retoriske grep som Al Gore bruker:
Exemplum: Etter å ha utført 10.000 ligninger for hånd, beregnet Svante Arrhenius at jordklodens gjennomsnittstemperatur ville øke med mange grader dersom vi doblet CO2-mengden i atmosfæren.
Simile/Parallellisme: Det var aldri vår mening at vi skulle forårsake slike ødeleggelser, akkurat som det aldri var Alfred Nobels mening at dynamitten skulle brukes til krigføring
Indignatio: Vi har sett store byer i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Asia og Australia nærmest gå tomme for vann på grunn av massiv tørke og smeltende isbreer.
Direkte henvendelse: «Deres majesteter, Deres Kongelige Høyheter, ærede medlemmer av Den Norske Nobelkomité, eksellenser, mine damer og herrer.
Omskriving: Av og til og uten forvarsel dukker det opp et gjenferd fra fremtiden som gir oss et verdifullt og smertefullt innblikk i hva som kan komme til å skje.
Symbol: Som et resultat av dette har jordkloden fått feber, og feberen er i ferd med å stige.
Iterrogatio: Kraften til å handle eksisterer, det eneste spørsmålet som gjenstår, er dette: Har vi vilje nok til å handle besluttsomt og i tide?
Metonymien: Så i dag har vi dumpet ytterligere 70 millioner tonn forurensning som fører til global oppvarming ut i det sjokkerende tynne laget av atmosfæren som ligger rundt kloden vår, som om den var en åpen kloakk.
Khreia: Jeg vil avslutte på samme måte som jeg startet, med en bønn om at de som hører disse ordene vil si: «Vi tjener et formål. Vi er mange. Men for dette formålet skal vi reise oss og handle sammen - som om vi var én.»